Det er særlig kravet til sikkerhet som skiller mikrofinans fra bank og andre finansielle institusjoner.
I et vanlig banksystem må låntakeren stille sikkerhet for å få lån. Men fattige eier lite eller kanskje ingenting. Dette løser mikrofinansinstitusjonene på tre ulike måter: Gruppesolidaritet, individuell sikkerhet eller kausjon og underskrift fra andre.
Gruppesolidaritet
Gruppesolidaritet baserer seg på at låntakere organiseres i grupper på ca fem og fem. Alle lån gis individuelt, men det er medlemmene i gruppen må godkjenne og skrive under som garantister for hverandre. Medlemmene i gruppen stiller dermed sin kapital som sikkerhet for det enkelte medlem. Dette betyr i praksis at dersom ett av medlemmene ikke betaler tilbake sin gjeld, må de andre i gruppen gjøre det for vedkommende. Gruppesolidaritet er den vanligste måten å skape sikkerhet for lån innen
mikrofinans.
Individuell sikkerhet
Individuell sikkerhet er den samme metoden vi kjenner fra vårt banksystem. Man stiller da enten penger eller gjenstander som sikkerhet for lån, og mikrofinansinstitusjonen tar pant i de aktuelle gjenstandene eller i pengebeløpet.
Kausjon og underskrift fra andre
Også kausjon og underskrift fra andre er en metode vi kjenner fra vårt eget banksystem. En rik onkel, en rik høvding i landsbyen eller en bror kan skrive under på å tilbakebetale dersom låntaker ikke gjør det.