Om 10 år skal ekstrem fattigdom utryddes, ifølge FNs bærekraftsmål. Kun 4 prosent av den norske befolkningen tror dette vil skje, viser en undersøkelse utført av Norstat på vegne av Strømmestiftelsen.
Jeg ble noe overrasket over at svaret var så enstemmig, ettersom ekstrem fattigdom faktisk har blitt halvert siden 1990. Med dagens erfaringer og nye løsninger har vi en reell mulighet til å nå målet om at ingen skal leve for mindre enn under 1.9 dollar om dagen i 2030. Samtidig vet vi fra tidligere undersøkelser at nordmenn flest tror utvikling i verden går dårligere enn det som faktisk er reelt. Det er et kjent faktum i mediebildet at overskriftene om katastrofer og kriser totalt overskygger de gode nyhetene.
Likevel, undersøkelsen vår viser videre at flertallet mener det er svært viktig at ekstrem fattigdom blir utryddet i verden, og at det norske bistandsbudsjettet bør økes eller være på samme nivå som i dag. Mange er villige til å gjøre mer enn de gjør i dag for å bidra til å nå dette målet, som å betale høyere pris for varer fra utviklingsland, gi støtte til bistand og engasjere seg i frivillig arbeid.
Dette er svært positivt, og jeg mener det gir et tydelig signal til den nye regjeringen om å trappe opp arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål innen 10 år. Den norske befolkningen er med. Statsministeren leder i tillegg FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Norge, som verdens beste land å bo i ifølge FNs levekårindeks, må nå ta drastiske grep for å utrydde ekstrem fattigdom.
Totalt lever rundt 8.6 prosent - om lag 645 millioner mennesker - i ekstrem fattigdom i dag. Mer enn én milliard mennesker har kommet seg ut av ekstrem fattigdom de siste 30 årene. Andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom sank fra hele 36 prosent i 1990 til 10 prosent i 2015. Det viser at verden går framover, og at tiltakene virker.
Prognoser viser dessverre at verden likevel ligger langt bak skjema med dette målet, særlig fordi klimaendringer, krig og konflikt og høy befolkningsvekst har ført til en økning i antall ekstreme fattige i Afrika sør for Sahara. Her lever over halvparten av verdens fattigste i dag. Og selv om også noen asiatiske land fortsatt henger igjen, som India og Bangladesh, risikerer man at nå at ekstrem fattigdom blir et afrikansk fenomen i 2030.
Hva skal til for å klare å nå målet? Jo, da må vi øke innsatsen der behovene er størst – i de fattigste og mest sårbare områdene. Vi må jobbe langsiktig, og vi må jobbe med de underliggende årsakene til fattigdom. I tillegg til bistand, vil næringslivsutvikling, klimatiltak og konfliktforebygging også ha stor betydning.
Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bekjempe fattigdom. Nå er tiden for å spisse inn ytterligere, og sikre at alle tiltak bidrar til nettopp dette målet. Her er noen forslag:
1. Ulikheten øker i verden. Ulikhet starter allerede før fødselen, og barn under 14 år utgjør hele 46% av verdens fattigste, ifølge siste statistikk fra FN på bærekraftsmål 1. Vi må derfor jobbe for at alle barn får muligheten til å begynne på og fullføre skolen, har tilgang til helsetjenester og får oppfølging innen ernæring.
2. Mange lever i ekstrem fattigdom selv om de har jobb, særlig i Afrika sør for Sahara. Andelen mennesker som har en jobb å gå til, men som fortsatt lever i fattigdom, var på hele 38 prosent i 2018, viser nyeste rapportering fra FN på bærekraftsmål 1. Dette gjelder særlig unge mennesker mellom 15 og 24 år. Det er sterkt behov for å trappe opp tiltak som imøtekommer denne utfordringen, og som dermed kan bidra til anstendig arbeid for alle.
3. I siste rapportering fra FN på bærekraftsmål 1 nevnes også særlig utfordringen med å nå ut til sårbare grupper som et hinder for å nå målet. Mange av verdens mest sårbare, særlig barn, kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelser, faller utenfor grunnleggende offentlige trygdeordninger og sosiale tjenester. Å nå ut til disse gruppene kan hjelpe dem som faller utenfor til å reise seg igjen og finne veien ut av fattigdom.
4. Og sist, men ikke minst: Klimaendringene. De fattigste landene har stått for minst av verdens CO2-utslipp, men rammes hardest. Drastiske klimatiltak må til for å begrense global oppvarming og dermed hindre økt fattigdom. Skal Norge bidra til å utrydde ekstrem fattigdom, må regjeringen også våge å være ambisiøse for å imøtekomme klimaendringene og støtte klimatiltak i utviklingsland. Høyres nylige forslag om å bruke 12 milliarder på bistandsbudsjettet til klimatiltak er positivt, men dette må komme som et tillegg og ikke gå på bekostning av annen bistand.
Synes du fortsatt det høres uoppnåelig ut å utrydde ekstrem fattigdom? Det syntes vi kanskje i 1990 også, da FNs tusenårsmål ble opprettet for å bekjempe fattigdom i verden. Målet var å halvere ekstrem fattigdom – og det klarte vi. Det er derfor all grunn til å se framover mot 2030. Jeg lover at vi som bistandsaktører skal gjøre vårt for å formidle mer optimisme og de gode resultatene.
Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen
(Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Dagbladet, 30. januar 2020)