Noen av mine første tydelige minner er at jeg sitter under skrivepulten og smugtitter på pappa som retter mattelekser med rød og grønn penn. Jeg syntes det var så spennende, og kunne ikke vente med å få mine egne lekser.
Kommentar av Kristin Bjorå, leder for program og advocacy
Publisert i Fædrelandsvennen første gang 24.01.2026
Som attpåklatt i et lærerhjem ble skolen mitt andre hjem. Jeg satt på lærerværelset og bladde i bøker med fine bilder, og kunne ikke vente til jeg forsto hva som skjulte seg bak bokstavene. Bildene fra første skoledag viser en liten jente med knallrød kjole, rosa sekk og øyne som gnistrer av spenning.
I dag jobber jeg i Strømmestiftelsen, hvor jeg hver dag påminnes viktigheten av utdanning. I desember besøkte jeg Burkina Faso, et av programlandene til Strømmestiftelsen. Her har våre lokale partnere drevet Speed Schools i mange år. Barn som har droppet ut, eller aldri begynt på skolen, får mulighet til å ta igjen de første tre årene på ni måneder, før de går videre i offentlig skole.
I dag jobber jeg i Strømmestiftelsen, hvor jeg hver dag påminnes viktigheten av utdanning.
I Burkina Faso fikk jeg høre historier om barn som på grunn av Speed School nå gikk på ungdomsskolen, fullførte videregående og om unge voksne som nå hadde en utdanning og jobb, og dermed tjente penger til å ta vare på sin egen familie. For gleden av å forstå hva som skjuler seg bak bokstavene i en fargerik lærebok, handler ikke bare om å kunne lese historier, men å kunne navigere i et samfunn og være en aktiv samfunnsborger.
I følge UNESCO og Verdensbanken kan hver eneste dollar som investeres i utdanning i lavinntektsland gi $10–$15 tilbake i økonomisk vekst over tid. Investering i utdanning er investering i fattigdomsbekjempelse. Globalt er det nå like mange jenter som gutter som begynner på skolen. Det er en enorm seier for likestilling og utvikling, og viser at investering i utdanning gir resultater.
På tross av viktigheten og framgangen vi har sett de siste tiår, kuttes bistanden til utdanning dramatisk.
24. januar markerer vi FN-dagen for utdanning. I en verden som endrer seg fra dag til dag, burde 24. januar være en dag for håp. Men på tross av viktigheten og framgangen vi har sett de siste tiår, kuttes bistanden til utdanning dramatisk. Bare USAs kutt alene kan frata 23 millioner barn muligheten til utdanning årlig. Også Norge har kuttet drastisk i utdanning. Siden 2021 har omtrent 2/3 av utdanningsbistanden forsvunnet.
Når skolen forsvinner, øker risikoen for tvangsekteskap, barnearbeid og overgrep. Utdanning er ikke bare en vei ut av fattigdom, det er beskyttelse, håp og stabilitet i en ustabil hverdag. Skolen gir barn en følelse av normalitet, et sted å være trygg og som gir tilgang til helsetjenester.
Utdanning er ikke bare en vei ut av fattigdom, det er beskyttelse, håp og stabilitet i en ustabil hverdag.
På FN-dagen for utdanning må vi minne oss selv om at retten til læring ikke kan kuttes med et pennestrøk. Hvert år står mange millioner barn med nystrøkete klær og spente øyne klare for første skoledag. Det burde bare vært så utrolig mange flere. For veien ut av fattigdom starter første skoledag.